Det store blå

Middelalderbyen Viviers

Middelalderbyen Viviers

Sur le pont de Avignon

Sur le pont de Avignon

Etter Lyon dro vi ut på Rhonen og til Les Roches de Condrieu. Et lite sted med egen badeplass.  Rhonen gjør en skarp sving her som er blitt lukket og vannet blitt filtret, så her er det klart rent badevann.  Det er flere seilbåter som ser helt «overgivne» ut. Slitne og forlatte. -Så også nabobåten, helt til det dukket opp en katt og en dame og plutselig kom det flere gjester og en hund!

Dagen etter dro videre med tanke på byen Valence. Vi stod opp tidlig og la ut ved 09:30 tiden.  Jeg hadde lest at Valence båthavn hadde 2,5 m dybde. Problemet var det at stod 1,6 ved inngangen.  Det begynte så smått å regne og vi ringte havnekapteien angående dybder.  Han sa vi kunne godt prøve! -Tja, prøve? Hva hvis vi stod fast?  Plutselig slo lynet ned rett bak båten og det kom en veldig kraftig vind. Sikkert storm styrke – medvind. OK, naturen sa i fra tydelig – vi skulle ikke inn i Valence.  Det begynte også å striregne.  Vi dro videre og framme ved neste sluse var det sol, stille og slusen stod åpen med grønt lys…  Ja, tegnene var tydelige, vi skulle videre.  Vi kjørte helt til Viviers. En lang tur på 120 km.  Fremme var det live-musikk og en hyggelig restaurant rett ved siden av.  Dagen etterpå gikk vi en tur i byen. Den var vel verdt den lange etappen dagen før.  Viviers er en vakker middelalderby med katedral på toppen.

Etter noen dager i Avignon, hvor vi gikk under den berømte broen («Sur le pont de Avignon»), dro vi videre på siste kanal-etappe. I siste sluse ble vi sluppet inn «på vent» og slusevakten spurte om det var i orden å vente litt med å åpne broen ut til middelhavet. – Ja, vi har kjørt i 3 mnd for dette, så noen minutter til eller fra spilte vel ingen rolle.  Vel ut av slusen var vannet blått – og salt! Vi seilte videre til port Napoleon med sangen «La Mer» på leppene. 

Siste sluse før Middelhavet

Siste sluse før Middelhavet

Framme i havnen fikk vi fin plass og jeg ringte masteriggeren som jeg hadde avtalt med, Stellio.  Han kom og så på båten og vi avtalte klargjøring for morgendagen.  Neste dag møtte han opp kl 12:00 , da hadde han allerede lagt masten til klargjøring.

Rigger Stellio gjør masten klar for montering

Rigger Stellio gjør masten klar for montering

Utpå ettermiddagen var riggen satt opp – og veldig nøye, etter det jeg kunne se. Dagen etter skulle jeg kjøpe mer ankerkjetting.  Butikken i havnen hadde bare 30 meter så jeg ringte Stellio for å spørre om han viste om noen som solgte kjetting.  Han kom til båten med bil 20 min etterpå og ringte en stor butikk i neste by – De hadde nok kjetting, så han kjørte meg likegodt dit og hjalp til med handelen.  Så nå er 70 meter kjetting på plass og vi er klare for seilas ut i det store blå.

Advertisements
Tagged with: , , , , , , ,
Publisert i Middelhavet 2014
4 comments on “Det store blå
  1. Så fint at dere har fått så bra service hele veien. Og nå er dere klare for seilas!

  2. TSM sier:

    Så härligt liv ni lever. Hurra för att ni tog språnget!

  3. Hanne sier:

    aiaiai, nei det er ikke bare solskinnsdager, selv om man er på tur nei! Godt dere kom dere trygt i havn i striregnet og fin velkomst med live musikk da!! 😀 Her er det fortsatt sommer og klamt! Goood tur videre i middelhavet:) kos fra meg

  4. Savner dere veldig nå og gleder oss til nytt blogginnlegg! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: