Fremme om 30 min

Transportfirmaet Glogau fremme i Stenungssund.

Transportfirmaet Glogau fremme i Stenungsund.

Ingrid til rors ved Gullholmen

Ingrid står til rors ved Gullholmen

I Grundsund ved Hannas i Hamnen

I Grundsund ved Hannas i Hamnen

Flystreiken var over og Norwegian flyet til København var i rute. Vi fant enkelt veien til hotellet i Nyhavn og ble her i to dager. Det ble tid til shopping, turer i havneområdet og bruktbutikk-gaten Ravnsborggade. Deretter var det tog over Øresundsbroen til Malmø, opp til Gøteborg og videre til Stenungsund. Her bodde vi på et pensjonat i 3 døgn mens vi ventet på båten. Rart å være ved svenskekysten så tidlig på året…

Torsdagen fikk jeg en SMS fra Glogau om at bilen var fremme om 30 min. -Og etter tysk punktlighet var bilen fremme helt etter planen.  Kl.10:45 rullet Breezita inn for sjøsetting i Stenungsund. Navigare Yachts skulle rigge og sjøsette. De ville ha fram masten først og det ble dessverre en liten ripe i undervannsskroget da de løftet den ut fra under bilen. Men de var raskt fremme med litt primer og bunnstoff og smurte på. Etter fin sjøsetting og rigging av mast ble vi liggende på privat brygge den første natten i Sverige.

Dagen etter gikk vi ombord og slapp tampene samtidig med at solformørkelsen var på sitt mørkeste. Rart lys og litt sur vind, men godt å være i Sverige igjen. Fremme i Grundsund var det sol og vi fikk vår «faste» plass foran Hannas i Hamnen, helt alene.  Dagen etter kom havnekaptein Hans og hilste på.  Hyggelig å se han igjen.

I går ble det gåtur til Fiskebäckskil og i dag en liten tur i Grundsund i kuling, regn og snø, kaldt…. men vi holder varmen i båten. – Også har vi kjøpt prinsesstårta til dessert….mmm

Reklamer
Tagged with: , , , ,
Publisert i Middelhavet 2014

Farvel til Middelhavet

Ingrid i Gorbio

Ingrid i Gorbio


En siste seiltur med Bruno og Sandrine. Bruno hadde med seg en kjempestor "sitron"

En siste seiltur med Bruno og Sandrine. Bruno hadde med seg en kjempestor «sitron»


Den siste tiden i Frankrike har vi tatt farvel med det som har vært «hjemme» i fem måneder. Vi har hatt rolige dager, blitt invitert til deilig lunsj hjemme hos Bruno og Sandrine og besøkt den gamle middelalderbyen Gorbio. Vi fikk også tid til en liten seiltur med våre gode venner før begge seil ble pakket ned.

Torsdagen 12. mars skulle båten opp og jeg hadde avtalt tid med kran-firmaet kl. 10:00 Vi gikk for motor de siste 200 meterene i Middelhavet fra bryggeplassen bort til krana. Det var en flott morgen, helt vindstille, sol, varmt og rolig. Fremme ved krana var det ikke plass til å legge til, så jeg hoppet i land på ventebrygga og gikk bort på kontoret. Den italienske damen bak pulten sa at; «jada, det er bare å komme inn». -Og etter en litt opphetet diskusjon med sjefen for «gutta på gulvet» bakket vi inn på plass. Akkurat da vi hadde fortøyd ferdig kom det en voldsom sidevind. Det blåste kuling styrke. Snakk om flaks! Hadde vi ventet i to minutter til hadde det vært umulig å komme inn til kranen.

Masten ble rigget ned ut på ettermiddagen og dagen etter kom det tyske transportselskapet Glogau for å hente båt og rigg. Etter diverse omrokkeringer av superyachter ble det til slutt plass til vår lille seilbåt. Breezita ble forsiktig satt på bil og fyker nå nordover til Sverige.

Så etter to netter på hotell i Menton og en fantastisk hyggelig siste kveld på restaurant Al Dente,hvor vi fikk overrakt gave, gratis middag og champagne, sitter vi nå i Nice og venter på flyet nordover. København blir første stopp, og så bærer det videre til Stenungsund hvor vi igjen skal gå ombord i Breezita og seile svenskekysten hjem i april.

Tagged with: , , , , ,
Publisert i Middelhavet 2014

Besøk, knallgass og lastebilbrann…

Anne Synøve og Ingrid koser seg i solen.

Anne Synøve og Ingrid koser seg i solen.

Maja, Hanne og Mathilde på besøk

Maja, Hanne og Mathilde på besøk

Lastebilbrann på motorveien.

Lastebilbrann på motorveien.

Hurtigkopling til frostsikring.

Hurtigkopling til frostsikring.

Da har vårt siste besøk for denne gangen reist hjem. Vi har hatt besøk av Anne Synnøve, mine søstre Helle og Gunn med Hanne, Mathilde og Maja og til sist Cecilie og Arne-Jan. Veldig hyggelig alt sammen. Jeg fikk dessverre en runde med influensa som Ingrid overtok etterpå.. Men før siste besøk ble vi friske begge to.

Under besøket til Helle og Gunn og Co fikk vi en dag også besøk av Sandrine, Bruno og sønnen Leonardo. Ti personer ble det plass til nedenunder… Veldig koselig. Bruno hjalp meg med å forklare kran-selskapet hvordan jeg ville ha det under opptak, maste-nedrigg og løft på bil, slik at det ikke blir misforståelser. 13. mars er planlagt avgang med det tyske transportselskapet Glogau Yachtransport.

Her om dagen kom vi hjem til båten og jeg syntes det luktet surt nedenunder… Lukten kom fra akterkabinen hvor forbruksbatteriene ligger under sengebunn. Jeg åpnet sengebunnen og der var det skikkelig syrelukt/gass. Vi skrudde av alt strøm og batterilader. Ett av batteriene var skikkelig varmt og kokte. …ikke bra. Klokken var 18:00 og båtbutikken i havna stengte 18:30. Jeg løp til butikken og fikk kjøpt to nye battierer som passet og fikk gutta i butikken til å trille dem bort til båten og ta med de gamle tilbake -Snakk om flaks. Etter at de nye batteriene var satt på plass har batteriladeren nesten ikke behøvet å lade – før hørte vi laderen gå i ett sett…. Dette kunne blitt farlig. Et utbrukt batteri som lades, men ikke tar imot mer lading blir varmt, koker og danner knallgass, meget explosivt….

Mandag 23. feb tok jeg et bilde av en lastebilbrann på motorveien A8, som ligger rett ovenfor havna. Jeg sendte en mail med bildet til Riviera Radio og fikk takk og navn opplest på radioen. Morsomt. -Men ikke så morsomt for lastebilen og de som stod i kø naturligvis.

Nå har siste besøk reist hjem og vi begynner så smått å tenke på å klargjøre Breezita for biltransport nordover. Det kan være kuldegrader gjennom Europa så vanntanker må tømmes og dreneres, dieseltanken fylles og motor frostsikres. Jeg har laget et hurtig-koplingssystem til å kjøre frostvæske gjennom saltvannssløyfen uten å måtte løsne på noe. Da kan det gjøres rakst og effektivt før båten løftes opp.

Men det er om ti dager. Først skal vi besøke Bruno og Co hjemme i Gorbio og nyte de siste dagene her nede før vi begynner på siste fase -fra Sverige til Teie på Nøtterøy.

Tagged with: , , , , ,
Publisert i Middelhavet 2014

Når de er modne detter de ned…

Bilmuseet i Monaco.

Bilmuseet i Monaco.

Harald og Ingrid nyter solen på "Bar Grotta"

Harald og Ingrid nyter solen på «Bar Grotta»

Mina og Ingrid foran en "Sitron-Festival-Drage"

Mina og Ingrid foran en «Sitron-Festival-Drage»

Millioner av sitroner og appelsiner går med til sitronfestivalen.

Millioner av sitroner og appelsiner går med til sitronfestivalen.

Bruno høster appelsiner

Bruno høster appelsiner

Vår egen lille sitron er høstet.

Vår egen lille sitron er høstet.


Bruno og Sandrine er blitt våre gode venner og snart starter de opp restaurantdriften for sesongen. Det vaskes og ordnes i restauranten og etter å ha møtt Sandrine i byen ble vi bedt opp på deres egen restaurant «Al Dente» på kaffe. Vi bød på jordbær og vips var Proseco,en på bordet. Deilig…. Selv om de var midt i forberedelsene til sesongåpning var det tid til sosial omgang. Hyggelig.

Dagen etter ble det storvask i båten og etter å ha vasket ned kjøleboksen fikk vi ikke kompressoren til å starte. En rask telefon til Seatronic gav gode resultater. Personen i andre enden ville sporenstreks sjekke ut hva det kunne være, sier han skal ta en telefon og ringe tilbake. Etter to minutter ringer han og foreslår å tjuvkople termostaten. Som sagt, så gjort, og kompressoren startet igjen. Da vet jeg hvertfall hva som er galt. Snakk om service. Takk Seatronic! Ny termostat er innkjøpt og montert.

Torsdag 29. møtte jeg Harald på flyplassen i Nice og vi hadde en hyggelig uke sammen, med tur både til Monaco med bilmuseet og Nice. Selv om været kanskje kunne vært bedre. Takk for besøket. Harald reiste hjem til Norge og Mina kom ned med samme fly. Godt å se igjen datteren.:) Vi rakk både middag på «Al Dente», tur til Monaco og feiring av morsdag i båten på søndag før hun reiste hjem -og vi er igjen alene. Men ikke for lenge, for snart kommer flere venner og familie.

Det å bo i båt her nede (og sikkert andre steder også for den saks skyld) er en litt rar erfaring. Seilbåten er blitt mer bobil/båt. Innredning og utstyr ligger ikke sikret og skulle vi sette ut av havna en dag måtte vi sikkert bruke lang tid på å pakke ned mange ting for at det ikke skulle rase ut ved første lille bølge. Men sånn er det vel. Jeg har tilogmed kjøpt fillerye til cockpiten for å ikke bli kald på bena når vi sitter ute….. hmmmm.

Mandagen skinner solen alt den kan, og vi reiser hjem til Bruno og Sandrine for å høste appelsiner, kappe og rydde bambus, advokadotrær og plukke mimosa. Alt sammen belønnes med deilig utelunsj med tilhørende Barolo 2006 årgang. mmmm.

Også har vi høstet vår egen lille sitron. Vi syntes den var blitt gul nok, men Bruno mente den sikkert kunne hengt i flere uker om ikke måneder til… Men snart er det sitronfestival. Hele byen oser av sitroner og kjempefigurer pyntes med millioner av appelsiner og sitroner. Og etterpå skal jo disse sitronene også brukes til noe, men hvordan foregår høstingen her? hm… de detter vel ned når de er modne nok….

Tagged with: , , ,
Publisert i Middelhavet 2014

Vinter eller sommer?

Kyststien til Monaco.

Kyststien til Monaco.

Klosteret i Arma di Taggia

Klosteret i Arma di Taggia

God olivenolje prøvesmakes

God olivenolje prøvesmakes

Vi var i St. Agnes til solen gikk ned

Vi var i St. Agnes til solen gikk ned

Snart er sitronen moden...

Snart er sitronen moden…

Nyttårssalget startet den 7. jan og vi ble invitert med Bruno, Sandrine og sønnen Emilio til Nice for å shoppe. Det ble handlet både sko, jakker og nattøy. Bruno ville også gjerne vise oss socca. Vi ruslet rundt i gamlebyen i Nice for å finne det rette stedet og tilslutt endte vi opp på en slags bar hvor de hadde socca på menyen. Socca er en slags pannekake laget av kikert-mel. Riktig godt var det med litt salt og rosevin til….

Ett par dager etterpå ble vi invitert med på gåtur fra Cap d’Ail med Gunne og Stein. Vi tok bussen til en flott kyststi som tok oss inn i Monaco. Her ble det også litt shopping i sportsbutikk.

Lørdagen bar det av gårde i bil med Inge og Kurt til Taggia di Arma i Italia. De ville vise oss et spesielt kloster. Her bodde det kun tre men. Et stort gammelt anlegg med en flott kirke og mange andre rom. Etterpå ble det handling av deilig olivenolje fra området.

Søndag 18. jan gikk vi på «date». «Meetup» er et nettsted hvor du kan finne forskjellige happenings i nærområdet. Her fant vi en «Menton Expat dinner». Rett og slett for folk som ikke tilhører i byen, men som vil treffes over en middag og utveksle erfaringer og historier. Riktig hyggelig ble det med folk fra England, Tyrkia, Tsjekkia, Tyskland, USA, Frankrike og oss da fra Norge -riktig internasjonalt.

Her om dagen kom det en franskmann bort til båten og sa «god dag» på godt norsk. Han hadde en Fransk-Norsk bok i hånden og forklarte at han skulle på ferie til Norge – en uke i juni. Etterhvert kom kona bort til båten også. Veldig hyggelig ble det og senere på ettermiddagen kom Thierry og Vania tilbake med deilig sitronkake. De bodde i Paris og ønsket oss velkommen dit hvis vi var i området…

Ellers er vi ikke sikre på om det er vinter eller sommer om dagen. Mimosaen blomstrer og folk beskjærer oliventrærne sine. Om dagen er det gode 17-18 grader i skyggen, men om natten kryper det ned til 4-5 og vi kjører varme i båten.

Sist søndag var vi invitert på lunsj hjemme hos «The Bruno,s» -hyggelig som alltid. Vi fikk servert deilig lunsj i hagen med både champis, grillmat og tilbehør. Senere tok vi en tur opp til den spesielle byen St. Agnes. En vakker middelalderby med et kjempestort forsvarsverk fra krigens dager. Vi gikk til toppen av fjellet der det var en slottsruin med fantastisk utsikt over hele Menton-området. Her stod vi til solen gikk ned – og den deilige sommerdagen ble plutselig forvandlet til en kjølig vinterkveld…. Men i morgen er en ny dag og ny sommer – og snart er sitronen vår moden… og klar for Fête du Citron!

Tagged with: , , , , , ,
Publisert i Middelhavet 2014

1000 år, and still growing strong…

Christine og Magnus med "julepynt"

Christine og Magnus med «julepynt»

Mina og Kristofer med kledelig hodepynt.

Mina og Kristofer med kledelig hodepynt.

Tur til Roc d'Ormea 1132 moh.

Tur til Roc d’Ormea 1132 moh.


Nyttårsaften hos "The Bruno,s"

Nyttårsaften hos «The Bruno,s»


1000 år gammelt (Ja, Oliventreet altså...(

1000 år gammelt (Ja, Oliventreet altså…)


Livet er godt her nede. Mange går, jogger, «power-walker», smiler og nyter solen. Vi ser mange spreke eldre. Små, gamle damer med skjørt og sorte sko og gamle herrer med hatt som fremdeles snur seg etter fransøser på høyhælte sko. Kanskje det er her en skal leve pensjonisttilværelsen? Ingrid og jeg tar morgenbad, går turer og nyter hver dag.

Vi er tilbake igjen etter en jule-familie-tur til Norge. En veldig hyggelig tur. Vi reiste hjem søndag 21. desember og etter diverse juleforberedelser hjemme hos barna våre, feiret vi en koselig julaften hos Christine og Magnus sammen med Mina. Etter en tur til Tønsberg for å besøke familie ble det returfly fra Torp via København tilbake til «hjemmet» vårt på brygge syv i Menton.

Det er en uvant jul her nede… -en levende elefant på stranda virker plutselig helt normalt, det er jo tross alt cirkus-klovne-juletema i år.

Våre hyggelige lokale venner Sandrine og Bruno inviterte oss med på fjelltur lille nyttårsdag. En tur på ca. 8 km opp til 1132 m.o.h. Roc d’Ormea. De hadde med seg bror, svigerinne og noen venner, så hele gjengen trasket i vei mot toppen. En flott tur ble det med fantastisk utsikt på toppen. Snødekte fjell i nord og badestrand og hav i sør.

Nyttårsaften feiret vi hjemme hos «The Bruno,s» -en riktig koselig kveld med deilig fiskemat med tilhørende musserende drikke. 2. nyttårsdag ba vi med «The Bruno,s» på en liten seiltur. Vi fikk satt seil med kurs rett til havs og tilbake igjen – en fin tur i deilig solskinn.

Etter morgenbadet søndagen etter, stod ca. 70-80 personer klare i badetøy på stranda litt lenger bortenfor. Visstnok en årlig foretelse her i Menton – Nyttårsbad. Folk i morsomme hatter og kostymer som løp ut i vannet, unge og gamle, svømte noen tak utover og tilbake igjen. Mange hyl og skrik, det var nok litt i kaldeste laget, men noen svømte langt ut. Det er godt Røde Kors var tilstede…

I dag har vi gått tur med våre hyggelige venner fra Oslo og besøkt en gammel by, Roquebrune Vieux Village, i retning Monaco. En riktig fin tur ble det med slotts-riunbesøk og matpakke i solen. På veien passerte vi et 1000 år gammelt oliventre som fremdeles hadde friske blader. Det er tydelig at livet er godt her nede…

Tagged with: , , ,
Publisert i Middelhavet 2014

Tror du klovnen kommer til Jul i år?

Julenissen, løvekledd labrador og Stanly Livingstone, I presume?

Julenissen, løvekledd labrador og Stanly Livingstone, I presume?


Villefranche-sur-mer

Villefranche-sur-mer


Castellar med katt (øverst til høyre)

Castellar med katt (øverst til høyre)


Vi nærmer oss julehøytiden her nede på Rivieraen og det er en selsom opplevelse. Ikke bare tar vi morgenbad når solen skinner mens franskmennene kler seg i vinterpels og lue, men de overdådige julegatene pyntes med altmulig rart; Elefanter, kameler, tigre og sirkusklovner. I går var det jule-tog i gatene her i Menton. Her var alle med; Julenissen, en løvekledd labrador, Stanley Livingstone, sirkusklovner, den levende kanonkule, en havjomfrue og den gode fe på stylter. Ja, ja, når de ikke har snø og kulde må de jo finne på noe! -men noe spesiell julestemning fikk vi ikke.

Vi går stadig turer i nærområdet. Jeg har fått tak i et fint topografisk turkart og i forrige uke prøvde vi oss på en tur til middelalderbyen Castellar, ca 7 km inn i landet. Etter å ha gått smale gater og krysset elven, fant vi bortgjemte stier. Så bortgjemt at det ble litt vel spennede når lille Fido og hans stooore hunde-beist-kompis kom settende mot oss med voldsomme bjeff. Vi snudde likegodt og gikk hovedveien istedenfor. Fremme i Castellar fant vi en stille middelalderby, midt i siestaen. Helt stille -bortsett fra kattene, da. Ca. 20 katter regjerte her og fulgte søvning med når vi beveget oss gjennom de smale gatene. En katt gikk foran oss hele veien og visste tydeligvis hvor vi ville gå, -sikkert en guide-katt.

Ellers har vi tatt lokalbussen til Ventimiglia, en litt rotete by med et kjempestort fredagsmarked. Kunne vært moro, men bortsett fra noen få matboder, var det stort sett bare salg av billige «fake»-klær. Vi kjøpte ristede kastanjer og god parmesan og tok første bussen tilbake, men vi skal tilbake en annen gang for å sjekke resten av byen. Og så har vi tatt toget til Villefranche-sur-mer hvor det ble tid til et lite bad. En vakker, stille by som bar preg av at turistsesongen var over.

Så har vi funnet en grei måte å se NRK-TV på uten at det fosser ut megabytes til den franske teleoperatøren. Når vi setter ned stream-hastigheten til 141 Kbps, får vi ca. 30 min NRK-TV for 50 MB, og det er helt greit. Mobildata fungerer fint, men vi får bare kjøpt 2 GB av gangen og får bare kjøpt mer i butikken. Så i morgen må jeg en tur byen for kjøpe mer nett. Hvem vet, kanskje jeg møter Jule-havjomfruen? Kanskje jeg til-og-med får sitte på fanget! God Jul!

Tagged with: , , , ,
Publisert i Middelhavet 2014