Breezita ble kjørt som en fjernstyrt bil over veien.
Hun gynget litt og pustet lettet ut da hun tok vannet.
Etter boka var det tid for skifte av gummi-belgen i seildrevet. Denne skal skiftes hvert 7. år og i følge forrige eier var dette på tide nå. Sammenligning med et norsk og svensk verksted bekreftet at det var best å gjøre dette i broderlandet. Magnus og jeg la ut fra Teie tidlig en fredags morgen med sol og lett SV bris. Etter seks timer la vi til kai ved Strømstad Marina, leverte nøklene og tok Sandefjord-ferga hjem. Farfar hadde kjørt bil hit og slo følge.
Etter en uke var jobben gjort og Ingrid og jeg tok fergen over. Da vi ankom marinaen hang Breezita i stroppene i en mobil kran og var klar til sjøsetting. En hyggelig svenske med fjernkontrollen hengende på brystet kom bort til oss, startet den mobile krana og kjørte Breezita som en fjernstyrt bil over veien bort til kaia. Litt surrealistisk det hele, men det gikk fint og da Breezita tok vannet var det som om hun gynget litt og pustet lettet ut. Belgen holdt tett, svensken startet opp motoren, sjekket girolje og smilte fornøyd. Her var alt i orden.
Ingrid og jeg syntes det var vel stille i den nordre havna, så vi seilte bort til indre havn og la oss longside her. Det var en fin kveld med sol og lite vind og vi satte oss på dekk for å nyte et glass i solnedgangen. Vi skulle akkurat til å sende en SMS til en gammel venn av oss, Runar, for å høre om han var utpå da det siger en Bavaria 38 forbi med Runar til rors! Snakk om to sjeler og en tanke! Det ble et hyggelig gjensyn og en hyggelig kveld i Strømstad.
Dagen etter seilte vi hjem via Sekken og Kjøkøysund og klappet til kai etter syv timer.
/TM
Breezita - Historier fra båtlivet 
Legg igjen en kommentar